Nå har jeg gått å verket på å få et svar siden jeg fikk brevet som sier at "prosjektet" som jeg kaller det skal ha vært startet den 26.10.2011... I mårå e dagen her og eg akkurat som ein unge :-) eg gru-glede meg. Tenke seg til ei voksen dama kan tissa aleina og alt og så blir eg sjelven av at eg endelig snart får svar på neste dato eg ska grue meg til :-) Ja du leste rett for det er jo det som skjer.
Når jeg endelig får beskjed om det blir i mårå eller om 14 dager så kommer det en ny dato som blir en ny D-dag (eller må den hete O-dag eller i-dag eller eller eller... mohahaha) Jeg tenker nok at jeg gruer meg kanskje ett hakk mer enn det jeg har gjort til nå for da gjelder det jo faktisk operasjon og ikke bare en avklaring av koti "ting" skal skje.
Eg har et ønske oppi alt sammen og det er at jeg faktisk skal kunne gjennomføre feltarbeidet som kommer om en og en halv uke pluss eksamen på dette semesteret først som kommer i slutten av november før de prikke 6 hull i meg :-) MEN går ikkje det så e det helt greit - då får eg heller bli med neste år på feltarbeid og heller konte etter nyttår :-) Eg kjenne eg e ein liden/stor Ole Brum - ja takk begge deler :-)
Men at det å grue seg utgjør noe fysisk hadde jeg egentlig aldri trudd men det er jammen godt eg har vært i næheten av toalettet i ettermiddag - eg springe som om eg nesten sko ha starta på slanken allerede... hutte meg tu :-)
De siste tri timane som e igjen før klokkå tippe øve 12 skal eg dra meg på sofaen og sjå om det finnes noe avslappende på tellyen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar