På sitt vis er unger helt fantastisk ærlige :-) Både Henrik og Vilde har fått forklart hva jeg har gjort slik at de kan forstå det som skjer og hvorfor jeg spiser så annerledes enn før. Da er det jo festlig når poden ved middagsbordet sier - Mamma - koti ska du bli mindre... :-) Det er da vi voksne bare tenker ting i hodet og smiler og sier -Ja men har jeg ikke blitt mindre ennå? Poden svarer så festlig -Nei ikkje ennå så mye :-) (ååh hjelpes vel tenker jeg selvsagt i mitt stille sinn :-)
Samtalen går litt videre og begge finner ut at de må måle meg ! he he Det betyr at de skal ta armene rundt livet mitt og se om de klarer å kjenne fingrene sine på baksiden. VEL det ble gjort og Henrik hadde en av mine hender til hjelp for å klare det. Vilde derimot måtte ha nesten to hender til hjelp for å klare å ta rundt meg :-) Fin måte å finne ut om mamman har blitt mindre.
MEN at han der Henrik ikke kunne få med seg at jeg har kommet halvveis var jo som pokker :-) MEN det er av unger og fulle folk vi får sannheten... selv om jeg kanskje setter det litt i tvil :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar